Etter at Norge aktivt har fornyet bilparken er det i dag 700 000 elbiler på norske veier, uten at kravene til rekkverk har hengt med.
De ulike styrkeklassene
Alle rekkverk som monteres i Norge må være testet og godkjent i henhold til NS-EN 1317, en europeisk standard som bestemmer hvordan et rekkverk skal testes, og hvilke grenseverdier som gjelder for å bli godkjent i ulike styrkeklasser.
Styrkeklassene er delt inn i grupper: normale krav (N1, N2), høye krav (H1, H2, H3) og meget høye krav (H4). I Norge er det stort sett N2-rekkverk som blir brukt som siderekkverk, med unntak av bruer eller andre spesielle steder hvor H2 eller H4 er påkrevd.
Utdatert rekkverk – en risiko for trafikksikkerheten
Mye av rekkverket som finnes langs norske veier i dag, er utdatert. Selv på nye veistrekninger blir rekkverk ofte installert etter styrkeklasser, tilpasset biler som veier halvparten av dagens elbiler.
N2-rekkverket, som er den mest brukte typen på norske veier, er konstruert og testet for å tåle påkjørsel fra en bil på 1500 kg i 110 km/t med en påkjøringsvinkel på 20 grader. Dette kan være tilstrekkelig for lettere kjøretøy, men hva skjer når en elbil på 3000 kg treffer det samme rekkverket? Dette er en reell utfordring for trafikksikkerheten.
Administrerende direktør Kjetil Nesset i Vik Ørsta stiller spørsmål om hvorfor vi holder fast ved en utdatert styrkeklasse som ikke passer dagens bilpark.
Tidligere har svaret vært økonomi. Sterkere rekkverk har vært dyrere enn de tradisjonelle N2-rekkverkene. Men hvor mye dyrere er egentlig et moderne rekkverk i høyere styrkeklasse nå?
Samme pris – høyere sikkerhet
Argumentet om at rekkverk med høyere styrkeklasse gjør veiene dyrere, holder ikke lenger, mener Nesset.
– H1-skinnerekkverket, som er testet med bil på 10 000 kg, er utviklet nettopp med tanke på denne problemstillingen, og kan konkurrere i pris med N2-rekkverkene, sier Nesset.
I tillegg motbeviser det antakelsen om at høyere styrkeklasse vil føre til større personskade på fører og passasjerer. Det moderne H1-rekkverket har nemlig skadeklasse A, som er den laveste klassen for personskade.
Behovet for å revidere regelverket for rekkverk på norske veier er tydelig. Bilparken har endret seg, og det samme må kravene til rekkverk gjøre.
Veien videre – oppgradering og sikkerhet
Nesset understreker likevel at det ikke er nok å skjerpe kravene for nye veier, men at vi også må oppgradere rekkverket på eksisterende veier.
– Det er flest kilometer med allerede eksisterende vei, og ved å gjøre disse trygge, vil vi kunne redusere antall ulykker med alvorlige konsekvenser, sier Nesset.
Vi står med andre ord overfor et åpenbart behov for å revidere og oppgradere sikkerhetsinfrastrukturen på norske veier. Det handler ikke bare om å redusere antall ulykker, men også om å minimere skadene når de først skjer.
Ved å sette H1 som minimumsstandard, er trafikantene bedre beskyttet – også med elbil.
